Arealplanene som er gjeldende for utbyggingen av Lønvarden, har flere planbestemmelser eller rekkefølgekrav som må ferdigstilles før oppførte hus kan flyttes inn i.
I praksis har hus blitt ferdige og innflyttingsklare før påkrevde tiltak som ny forbindelse til Krokåsdalen og felles lekeplass har blitt realisert. Det har derfor vært nødvendig å dispensere fra planbestemmelser for å legge til rette for at den enkelte boligkjøper kunne flytte inn og ikke kom i en vanskelig situasjon.
I forbindelse med utbyggingen av Lønvarden, har det vært behandlet mange dispensasjonssøknader. Det har blitt gitt tallrike dispensasjoner.
Uavhengig av om det gis dispensasjoner til noen boligeiere, skal utbygger ferdigstille utbyggingen i henhold til kravene som er gitt i utbyggingstillatelsen. I praksis betyr det at tiltak som det er gitt dispensasjon fra, skal ferdigstilles.
Omfattende bruk av dispensasjoner kan bli svært utfordrende for den enkelte boligeier når utbygger opphører eller går konkurs. I slike tilfeller vil den enkelte boligeier kunne stå økonomisk ansvarlig for å realisere tiltakene som det er gitt dispensasjon fra. Dette kan føre til store økonomiske belastninger og reduserte boligverdier.
Askøy kommune har gitt både midlertidige og permanente dispensasjoner fra planbestemmelser/rekkefølgekrav på Lønvarden. De boligeiere som har fått permanente dispensasjoner, vil ikke stå ansvarlige for å realisere planbestemmelsen/rekkefølgekravet de har fått permanente dispensasjoner fra.
Det kan medføre at den økonomiske belastningen for boligeiere uten permanente dispensasjoner, kan bli betydelig større. Siden det kan ha stor økonomisk betydning for flere hvilken dispensasjonspraksis kommunen etablerer, er det viktig å følge opp om det er samsvar mellom politiske dispensasjonsvedtak og administrativ forvaltning av disse vedtakene.
Interpellanten har derfor fremmet to tidligere dispensasjoner for å få svar på hvordan byggesak har kommet fram til det at det er gitt permanente dispensasjoner for 23 enheter på Gunnlafjellet. Grunnlaget for spørsmålene er at det er vanskelig å se at UTM sitt vedtak (PS 237/18), og klageinstansens tolkning av dette, gir grunnlag for å konkludere med at dispensasjonene som er gitt er permanente.
Dessverre har byggesak unnlatt å svare på flere av spørsmålene som er stilt. Byggesak har trukket inn vurderinger og forhold som ikke endrer på det gjeldende enkeltvedtaket i saken, som er det grunngitte klagesaksvedtaket til klageinstansen (Fylkesmannen i Vestland sin avgjørelse datert 16.05.2019).
Klageinstansen opprettholdt kommunens vedtak om å gi dispensasjoner. For å komme fram til den konklusjonen, har klageinstansen drøftet kommunens vedtak i både i forhold til kommunens frie skjønn og til det såkalte rettsanvendelsesskjønnet. For å kunne gi dispensasjon, må også lovligheten av vedtaket drøftes, dvs. om lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt.
For at dispensasjonsvedtaket skal møte lovens krav, må det foreligge en klar overvekt av fordeler. Klageinstansen har drøftet dette slik i sitt vedtak:
«Fordelene må være klart større enn ulempene. Dette er noe snaut vurdert av kommunen. Vi er delvis enige med rådmannen i at disse er sterkt private, og at utbyggere normalt ikke kan høres med slike hensyn. Men det er tatt hensyn til at saken har virkninger for kjøperne. Ulempene – ikke bygging og ikke stenging av avkjøringen – er også midlertidig, og det er vurdert at sikkerheten er tilstrekkelig med de vilkårene som er stilt. Ulempene er dermed små, og fordelene er dermed etter Fylkesmannens syn – under en viss tvil – tilstrekkelig til å anses som klart større enn ulempene.»
Klageinstansen uttaler med tydelighet at ulempene på å dispensere fra kravet om å stenge dagens, og etablere ny, avkjøring til Krokåsdalen, er akseptable så lenge dette er en midlertidig situasjon. Dette tilsier med styrke at klageinstansen legger til grunn at dispensasjoner fra den aktuelle planbestemmelsen er midlertidige.
Det er derfor vanskelig å forstå at byggesak fortsatt hevder at det er gitt permanente dispensasjoner for de 23 enhetene på Gunnlafjellet fra planbestemmelsen om stenging og etablering av ny avkjørsel til Krokåsdalen.
Fordi det synes som at det er en vesentlig forskjell i byggesaks fortolkning av UTM sitt vedtak og klageinstansens rettsanvendelsesskjønn, rettes følgende spørsmål til ordfører:
Anerkjenner ordfører at klageinstansens vedtak fra 16. mai 2019 er gjeldende enkeltvedtak i saken om å gi 23 enheter på Gunnlafjellet dispensasjon fra rekkefølgekrav stilt i plan?
Anerkjenner ordfører klageinstansens rettsanvendelsesskjønn i vurderingen av om det kan gis dispensasjon?
Er ordfører enig i at klageinstansen legger til grunn at dispensasjonen er midlertidig?
Mener ordfører at klageinstansens rettsanvendelsesskjønn skal legges til grunn for kommunens håndtering av om gitt dispensasjon er midlertidig eller permanent?
For å forebygge at enkeltbeboere kan få urimelige økonomiske belastninger ved at utbyggere går konkurs eller oppløses, vil ordfører arbeide for at utbyggere må gi økonomiske garantier for at rekkefølgekrav og tiltak blir gjennomført for at det skal kunne gis dispensasjon?
Comments